Når jeg først begynte å jobbe med hagen min, var rabarbra en av de plantene jeg visste jeg ville ha. Dette er en av de plantene som trives i halvskygge og som gjør seg godt i det kalde klimaet vi har her. Jeg bestemte jeg for å så frø og dyrke frem mine egne planter, uten å vite at rabarbra er en av de plantene man vanligvis formerer ved å grave opp en gammel rot og dele den i flere planter.
Men frøene mine spirte og vokste de, og plantene etablerte seg fint. Når plantene sås fra frø, tar det imidlertid et par år før de blir store nok til at man kan høste fra dem.
Jeg bestemte meg for en eldre engelsk variant som heter «Glaskin’s perpetual». Denne ble første gang registrert i England i 1920-årene. Den har et lavere innhold av oksalsyre enn mange av de andre rabarbratypene, derfor kan den også høstes senere i sesongen.
Opprinnelsen til rabarbraen
Rabarbra har hatt en betydelig rolle i tradisjonell medisin, spesielt på grunn av de laksative, antibakterielle, anti-inflammatoriske og muligens kreftforebyggende egenskapene. Selv om moderne medisin har utviklet mer spesialiserte og effektive behandlinger, er rabarbraen fortsatt en verdsatt plante i urtemedisin og folkemedisin.
Planten kommer opprinnelig fra Asia, og fant veien til Europa via Silkeveien. På 1600-tallet begynte rabarbraen å bli dyrket som en medisinsk plante i Europa. Først på 1700-tallet begynte man å bruke rabarbraen som matplante, da man oppdaget at stilkene kunne brukes til matlaging.
Rabarbra trives best i et jordsmonn som er godt drenert, fuktig og rikt på organisk materiale. Planten foretrekker en solrik plassering, men tåle også godt å stå der det er litt skygge. Når det gjelder næring, setter rabarbra pris på en god tilførsel av kompost eller godt nedbrutt husdyrgjødsel årlig. Dette gir planten de nødvendige næringsstoffene for å vokse kraftig og produsere store, saftige stilker.
Men tilbake til min hage! Når den tredje sesongen startet, forventet jeg store planter og mange flotte rabarbrastilker. Men så oppdaget jeg at plantene faktisk blomstrer! For grønnsaker flest betyr dette at man ikke lenger kan høste noe særlig av planten. Så først ble jeg veldig skuffet. Deretter satte jeg meg ned og leste litt om blomstring hos rabarbraen, og ble da beroliget.
Smaken på stilkene blir heldigvis ikke påvirket av at planten blomstrer. Det eneste som skjer når planten blomst, er at det ikke blir så mange stilker fordi planten bruker det meste av energien sin til å produsere blomster og frø. Når jeg ser på plantene mine nå, så ser jeg at dette stemmer. De har få stilker og mange, lange blomsterstengler isteden.
Hvorfor rabarbraen setter blomster?
Det er egentlig helt normalt for rabarbraen å produsere blomster. Noen varianter er mer utsatt for dette enn andre. Dette gjelder ofte de gamle sortene, som er akkurat det jeg har valgt å dyrke frem. Hvis plantene blir stresset av en eller annen grunn, er også faren større for at planten blomstrer. Dette kan være enten at det er for varmt eller for kaldt tidlig på året eller at den blir angrep av skadedyr og lignende.
På den andre siden så trenger du ikke la planten blomstre. Med en gang blomsterstengelene dukker opp, kan du klippe dem av. På den måten vil planten produsere flere stilker som kan høstes og få eller ingen blomsterstengler. Dermed kan du velge om du vil ha rabarbra med eller uten blomster.
I noen dager vinglet jeg frem og tilbake og var usikker på om jeg skulle kutte av blomsterstenglene eller ikke. På en måte ville jeg gjerne se hvordan blomstene blir, siden jeg ikke har sett det før. Men hvis jeg ikke tar dem av, blir det lite rabarbra på bordet dette året. Til slutt bestemte jeg meg for å la en av plantene blomstre, og fjerne blomstene på resten. Da får jeg både oppleve at rabarbraen blomstrer og jeg får høste fra de andre plantene.
