Det kan være utrolig givende å anlegge en grønnsakshage og dyrke egne grønnsaker. Men det kan også være svært frustrerende, for det er mange ting som kan gå galt.
Du legger gjerne ned mye arbeid i grønnsakshagen og gleder deg til å dyrke mat selv. Så oppleve du kanskje at det du sår ikke vokser, eller det blir spist opp av skadedyr. Slik at du til syvende og sist ikke får noe mat fra hagen på bordet. Dette kan få selv den mest iherdige hageentusiasten til å gi opp grønnsakshagen.
Her er fem tips til kjøkkenhagen og hva du kan gjøre for å gi deg selv de beste forutsetningene for å lykkes. Mye av det som kan gå galt kan du forebygge ved å forberede og planlegge grønnsakshagen.
Tips 1: Planlegg hvor mange frø du skal så til kjøkkenhagen
Ofte inneholder frøposer veldig mange frø, og det kan være fristende å så altfor mange. Det hender at ikke alle frøene spirer, og jeg merker selv at jeg gjerne sår dobbelt så mange frø som jeg tror jeg trenger. Bare i tilfelle ….
Men om vi sår 50 tomatplanter, 50 agurkplanter, 50 salatplanter og så videre, så ender vi opp med veldig mange voksne planter. Da er spørsmålet: hvor stor hage har du?
Jeg har en ganske liten hage, og jeg har ikke plass til hundrevis av planter. Selv 20 tomatplanter er for mange for drivhuset mitt. Da ville jeg ikke hatt plass til noe annet – og jeg vil gjerne ha litt forskjellige grønnsaker!
Forrige sesong sådde jeg nær på 50 frø av grønnkål. Etter å ha transplantert de små plantene til egne potter, måtte jeg til slutt kaste nesten halvparten av småplantene jeg fikk frem. Jeg hadde rett og slett ikke plass til alle i hagen min.
Et godt tips når du skal så til kjøkkenhagen, er å se på baksiden av frøposen. Der finner du best før-datoen. De fleste frøposene holder i to til tre år. Du trenger derfor ikke plante alle første året. Du kan godt planlegge å bruke samme frøposten de neste to sesongene også.
Får du imidlertid for mange småplanter, kan du gi bort til venner og bekjente – eller kanskje selge dem på Finn.no.
Tips 2: Så riktig frø til riktig tid
Nytt år og ny sesong! Det er fort gjort å bli ivrig når et nytt år begynner, og så frø til sesongens kjøkkenhage altfor tidlig. Men i et kaldt klima, som vi har her i Norge, vil det lønne seg å vente litt med frøene. Med mindre du har et system med vekstlys innendørs og stort drivhus til å mellomlagre plantene før de går ut i hagen.
Hvis vi sår for tidlig, ender vi opp med lange og tynne planter, som ikke egner seg for forholdene utendørs i Norge. Plantene slutter å vokse og blir pjuskete og sykelige på grunn av for små potter, lite lys og for trange forhold innendørs.
Når plantene har nådd en viss størrelse, må de plantes ut for at de skal fortsette å vokse på en sunn måte. Problemet her nord er at vi ikke kan plante noe ut i hagen før de siste frostnettene er over. Avhengig av hvor i landet du bor kan dette være både sent og tidlig på våren.
Husk også på at noen planter vokser raskt og trenger ikke mange ukene fra du sår til de er klare til å plante ut. Andre trenger lengre tid, som tomater og agurk. Disse bør være blant de første du sår.
Et drivhus kan være nyttig å ha. Da kan du flytte noen av plantene ut og begynne å herde dem litt tidligere enn uten et drivhus.
Tips 3: Dyrk grønnsaker du liker i kjøkkenhagen din
Det burde kanskje være innlysende, men et viktig tips til kjøkkenhagen er å faktisk dyre grønnsaker du liker.
Det finnes masse gode råd og tips om hva som er enkelt å dyrke i et kaldt klima, og hva som egner seg her hos oss. Jeg leste blant annet veldig mye om hvor enkelt det var å dyrke reddiker.
De vokser raskt, og det går kort tid fra du sår til du kan høste. Ikke trenger de mye stell og pass heller. Derfor prøvde jeg meg på reddiker. Det gikk sånn passe greit. Men samme hvor mye jeg vil, så får jeg ikke til å like reddiker!
Det gir ikke mye mening å dyrke mange grønnsaker du ikke liker, bare fordi de er enkle å dyrke. Skulle du likevel ha grønnsaker du ikke liker, eller ha for mye av noe, i kjøkkenhagen, så kan du også gi bort disse til naboene dine. Naboene rundt deg følger også gjerne med på hagen din og ser hvordan grønnsakene vokser – de fleste setter pris på noen smakebiter.
Tips 4: Velg grønnsaker som trives i herdighetssonen din
Finn ut av hvilken klimasone hagen din ligger i. På nettsiden til det Norske hageselskap finner du en oversikt over klimasonene i Norge. I Norge har vi 8 klimasoner med tilhørende herdighetstall fra H1 til H8. Andre land har sine egne systemer.
Herdighetssystemet gjelder for flerårige planter. Hver plante har visse behov den trenger for å trives og vokse. Inndelingen er knyttet til hvor i landet planten vil overleve vinteren.
Ettårige planter har også betingelser som må oppfylles for at de skal vokse godt. Dette er blant annet knyttet til hvor mye sol de trenger og hvor varmt det må være før de spirer eller kan plantes ut.
Husk også på at det finnes mikroklimaer i hagen din. En sørvendt og beskyttet skråning vil være mye varmere enn en nordvendt skråning med mye vind. Dette betyr at du kanskje kan velge planter fra herdighetssonen både over og under den du hører til på kartet.
Hvis du planter flerårige busker som ikke tilhører herdighetssonen din, kan du fort oppleve at de ikke overlever vinteren.
Tips 5: Sett av tid til å høste og konservere
Det kan være svært tidkrevende å høste alt du har plantet i grønnsakshagen du har anlagt. Mye av høstingen må også skje i løpet av en relativt kort periode på høsten når grønnsakene er modne. Det som ikke blir spist gjennom sesongen, må konserveres slik at vi kan spise de utover vinteren. Og jo mer du har dyrket, jo mer er det som må høstes og konserveres.
Høsten er gjerne en hektisk periode i livet. Ferien er over, og neste skole- og barnehageår begynner. I tillegg er det kanskje oppstart av nye prosjekter på jobben.
Dette betyr at du må planlegge og sette av tid til innhøstingen. Hvis du ikke gjør det, er faren stor for at deler av grønnsakene og bærene du har dyrket i grønnsakshagen, bare blir mat til fuglene og dyrene. Bestem deg også i forkant for hvordan du vil konservere maten, og sørg for at du har det du trenger av utstyr. Da kan du være så effektiv som mulig i høsteprosessen.
